Generelt om Naturalismen
Naturalismen (1880-1890) er en retning innenfor Realismen som var inspirert av naturvitenskap. I likhet med realismen handler naturalismen om problemene i samfunnet, men det var ett annet menneskesyn i denne tidsepoken. Forskjellen på realismen og naturalismen var at realistene mente mennesket hadde en fri vilje og kunne endre sin skjebne. Naturalismen der i mot mente menneskets liv var forutbestemt, så var du født fattig forble du fattig. Arv og miljø påvirker mennesket, og naturalismen mente omstendighetene var det som bestemte et menneskes handlinger.
Naturalistene var ikke blyge når det kom til meninger, og skildringene av mennesket kunne bli veldig ekle. For mange var naturalistiske tekster frastøtende, siden de dvelte med intime kroppslige funksjoner, fødsler, død, fattigdom og sykdommer. Naturalistene håpte de kunne vekke følelser og få reaksjoner når folk fikk elendigheten direkte servert og dermed jobbe med å forbedre samfunnet.
Amalie Skram var en kvinne som brøt mange fordommer i naturalismens tidsepoke, hun var en skilt kvinnelig forfatter, som skrev om tabubelagte emner. Hun var ikke redd for å skrive om ting som be sett som ekkelt og frastøtende. Når det kom til å skildre borgerlig dobbeltmoral, kvinneundertrykkelse og samfunnets elendiges forhold gikk hun mye lenger enn andre forfattere.
Amalie Skram (1846 - 1905)
Karens Jul
«Det var henne jæ tjente hos. - Jæ hadde slik pen kondisjon med 4 kroner månen og frukost, men så kom jæ i uløkka, og så måtte jæ jo vekk, forstås.” Dette utraget er tatt fra novellen “Karens Jul” skrevet av Amalie Skram.
Utdraget fra novellen viser at Naturalismen handlet mye om at menneskene i overklassen ville for alltid bli i den, mens tjenestepikene som var født inn i fattige familier ville forbli i den klassen.
Karen var en tjenestepike som hadde gjort den feilen at hun hadde blitt gravid med en ukjent mann. Når vi ser på naturalismens trekk er dette en fin novelle fra den tiden. I naturalismen mente dem at menneskets liv var forutbestemt og Karen var født inn i en fattig familie og da faren hennes gikk bort kastet stemoren henne ut på gata og derfra måtte hun overleve på egenhånd og nå med et lite spebarn også. Konstabelen i novella er en mann med et stort hjerte. Han lar Karen være i ferjemannshuset med det lille spebarnet. På slutten av novellen får konstabelen en trist overraskelse.
«Stakkars jente, for jul hun fikk,» mumlet konstabelen mens han visket seg i øyet.
«Men kanskje det er best som det er for dem, begge to. Vårherre han har nå vel en mening med det.»
Dette er to av de siste dialogene i novellen. Det viser tydelig at naturalismen var en religiøs tid. Arv og miljø påvirket mennesket, og naturalismen mente omstendighetene var det som bestemte menneskets handlinger.
Henrik Ibsen Gjengangarar
Henrik Ibsen ble også av mange lagt inn under naturalismen, og spesielt da skodespelet "Gjengangarar”. Dette likte Ibsen svært dårleg, han utalte da "Zola går ned i kloakken for å bade, eg derimot går ned i kloakken for og reinse den".
Ibsen er ein mester til å holde sine skodespel levande og spennande gjennom bruk av retrospektiv teknikk, han ser tilbake samtidig som han driver handlinga framover. Gjengangaren er eit eksempel på detta. Ibsen skillar seg ut frå mange av sine kollegaer, mens andre forfatterar gjer oss kjent med hovudpersonane med ein gong, sprir Ibsen detta utover i stykket. Han avslører litt og litt, men vi har heila tidend ein mistanke, heilt til vi får eit klimaks i forteljinga.
Høgdepunktet i norsk naturalisme er kanskje Gjengangarar (1882). Det er Ibsens fullkomne retrospektive drama, og her byggjer han fullt og helt på læra om arv og miljø. Ibsen lar også etter kvert symbalane tale til oss i stadig større utstrekning i samfunnsdramaene. Et lys som tennas, en brann som skimtas er ikkje bare synlige bevis for at noe skjer i verkelegheitene, men en dupera og meir symbolsk betyding trer klarera og klarera fram for oss.
Henrik Ibsen blei ein stor forfattar innafor naturalismen og sjølv om han ikkje likte detta var det detta folk forbinda han med.
Henrik Ibsen (1828 - 1906)
Gjengangere
Historia Gjengangarar handlar om ei jente, Helene, som giftar seg med Løytnant Alving som seinare blir kaptein og kammerherre. Alving er ein mann som drikker mykje alkohol og har utskeielser med prostituerte. Heller ikkje etter å ha inngått ekteskap klarer han og sluta med dette og Helene lar seg sjokkera av oppførselen til Alving. Helenes mor hadde rådet helene til og gifta seg med Alving, fordi han hadde mykje pengar. Helene bryr seg ikkje om Alving, men prøva så godt hun kan for å holde rykte til mannen så fint som mulig. Etter kunn eit års ekteskap rømmer hun til sin gode venn Pastor Mandes, men han er redd for ryktet sitt og ber henne gå tilbake til ekteskapet sitt. Hun følgjer pastorens råd og etter tre år i ekteskap får ho ein son, Osvald. Då Osvald er fira år får dei ei tjenestepike. Det blir ein skandale då tjenestepiken blir gravid etter tre år hos Alving. Alving betalar snekker Jacob Engstrand til å si han er faren til barnet, og Pastor Mandes dokumenterer dette i kyrkjeboka.
Det går fleire år, og sonen Osvald reiser til Roma for og studera kunst. Tjenestepiken blir ikkje behandla godt av snekker Engestrand som er både alkoholisert og ikkje heilt klar i Hovet, og døyr derfor i ung alder. Herr Alving døyr etter 19 års ekteskap av syfilis. Fru Alving føler ansvar for dottera til Tjenestepiken og brukar sin arv til og byggje eit asyl for barn. Ho får hjelp av Pastor Mandes, men dei forsikrar ikkje barnehjemmet. Pastor Mandes overtalar Fru Alving om at folk vil tro han ikkje setter sin lit til Gud viss dei gjør det.
Dette er kunn eit samandrag av eit langt stykkje. Men det er fleire naturalistiske trekk i historia. Det er mykje snakk om elendighet, sykdom og død. Ulykkeleg ekteskap er hovedproblemet i denne historia.
Kilder:
http://www.skoleforum.com
http://www.norskboka.no/litteratur/karens_jul.htm
http://www.daria.no
Signatur Norsk påbygging studiekompetanse (studiebok, bokmål)
alle bilder er hentet fra:
http://www.flickr.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar